HEREFOSS HERRED. 2å3 Hans Peter ()dderbe(—h og hustru 2I[areH Nielsdatfer skjænkede 50 rdlr. til sognets mest trængende. 1856 udgjorde legatets hovedkapital 25 spd., hvortil kom en beholdning af 10 spd. ll6 sk. Hovedveie. Hovedveien fra Rorevatns sydende om Sønd- le1;atn— og vestom Kilandsvatn i Landvig kommer ind iHerefoss og fører paa Bæg(Þrvatns vestside til gaarden Aamli ved Herefoss- fjordens sydende. Den paabegyndtes for flere aar siden og er nu færdig til Aam1i gaard ved Herefossfjordens sydende. Læng- den er inden Herefoss 4 å 5 km. Endvidere er der følgende hovedveie: 1. Fra Froland mod 2l(jaavatn til H6i)’P—fOS—9 kirke er bygget som bygdevei og omk1assificeret til hovedvei. Længden er 8.4 km. inden Herefoss. Det er en 4 og 6 alen bred pukvei, stigning an- tagelig 1:12 og l:15. 2. Veien fra Ludvig ved Sneløsvatn— over Koveland til sam- menstød med ovennævnte vei er pukvei med bredde og stigninger som i forannævnte. Længden inden Herefoss er 6 km. Den er bygget som bygdevei og omklassificeret til hovedvei. Længden af hovedveie i Herefoss herred er km. Tovda1sveien fra Birkenes grændse ved gaarden Rislaa til gaarden Aamli bygges for tiden og afleveres høsten 1904; den er en flad, 4 og 6 alen bred chaussee. Langs Tovdalselven søndenfor Hei-efossfjorden og op Ris- dalen paa Vestsiden af elven bygges for tiden hovedveie. Andre rodelagte kjøreveie. Bygdeveien til Birkenes grændse fra Herefossfjorden og i Risdalen ombygges for tiden som hovedvei, saa Herefoss ingen andre bygdeveie har end en del af Lauvrak.s-veien og til Koveland og Bjorvafn, tilsammen 6 à 7 km. grusvei. Bygdeveienes 1ængde er altsaa 6 á 7 km. Ride veie. Veien fra Herefoss kirketnordover langs Gauslaa- fjord og Tovdalselv til grændsen mod Mykland er ridevei. Veien fra Koveland, hvor kjøreveien ender, sydover ind i Landvig var tidligere præstevei fra Landvig til Herefoss kirke; det er en taalelig k1øvvei. Før anlægget af veien fra Herefoss kirke til Froland, be- nyttedes en k1øvvei, der omtrent fulgte den nuværende hovedvei fra Herefoss kirke til LllIl(“U6lÏff og derfra gik over til Espestøl, Koveland og Hovatn ind i Froland forbi Usvatns sydende til Frolands væv-k. Veien fører over myrer og ur, op og ned af hei- erne og er en høist ma.adelig k1øvvei. Fra Herefoss fører en rodelagt ridevei langs Herefossfjords østside til Aamli, hvorfra den som kjørevei fortsætter videre ind i Birkenes herred.
