o316 HE1)EMAHKENs AMT. Å i de samma så vartt a rent bortte. Nå vistt’ itte Spelle- vika, hvssen a skulle bæra sei åt; 1eikt1) tykt’ a nå de va å vara i sætra, å leikt tykt’ a de va å gå dærifrå øu. Hø vartt nå så rar å lei, såm a skulle vara sli’in på munn. Tæll slut så besinn’ a sæ nå tæll de a skulle ha på sei å gå hemmatt å få dit e anna budeie. De bynnte allt å li e gvtt stykkjy utpå kvæl- len. Menn like væl så dro a nå iveien å gjikk. Menn da a va kømminn e lite stykkjy på veien, så møtt’ a e kvinnf1)lk, såm a itte var istann tæll å kjenne. Slikt kvinnfvIk hadd’ a al1ri sitt nåen gång fvr. He hadde raue sker på be11a, me blanke spenner i, sT)m gIittre sum bære gull. Åsså hadd’ a kvite hussur å gul stakk å blå trøie, å på hue hadd’ a så mye stas, så de var rent fæIt ått’e; å håre hinnes hång så langt neåver, så de råkk like ne tæll knea på a, å i ø1—a hadd’ a to lange gul1drang- Ier, svm hång like neåver ryggen l1innes; stakken denn var så stutt, så ’n råkk itte længer hæll ne på kjuklægga på a. Spellevika visste nå itte åkk’ a skulle gå hæll stå — menn detta kvinnfvIke brydde sei itte stort om de, ho; bo gjikk i møte me a like ratt å hælste på a å sa’a: «Nei, gukvæll, Spel1evika, å takk fvr sist øu da,» sa a. «Gukvæll,» sa Spellevika, så fur- suffe å mofall’n, sum a va; «kjenner du mei, du da?» sa a. «Ja, je kjenner nukk dei,» sa a; «hvr sker ’u etterZ) nå da, Spel- levika?» sa uIdra. «Je sker hemmatt å få e anna budeie åt sætra, f-Dr je vill itte væra dær å slvss me uIderkulla,» sa Spel- levika i fullt sinne, sir ’u. «Ja vill ’u itte 81I)8S me uIdra i sætra, så kann vi ta e tak hær,» sa uIdra å grep i Spellevika. Å Spellevika va nå båtte kjukk å stor å stærk å tråssen —+— å sinnt var a øu. Hø sparke nå sakte imot i de længste, menn jc, enndeli læll, så varm uIac11:1111ä 11xsp1;1111, like Væ1 11c. Å du kann nå tru de, bo itte er så grei, da a enngång har fått hve- p1)nnstake åver nå’å. Menn så kåmm de gånes en veh1)ggar etter denna samma veien. Hann trudde nå de, hann, i de samma ’u fækk sjå dvm, de de va to st1)llete kvinnfvIk, sum for der å sparke å sloss. Menn så tykt’ n de, denn ene såw så fvrjorte- dei3) rar ut. Så gjlikk ’en nå litt næmmere da, sir ’u, — å da fækk ’en sjå de, de var Spellevika denn ene, — hinner kjennte ’n væI, fm— hann va gufar hinnes, sir ’u. Menn hm ’e va før e, bo hadde me sei, de kunne ’n itte få i sei. Haǫnn ste nå så gIåmøid å stara å stara. Menn så fækk ’en sjå i romptippen hinnes, kann du væta, før denn er nå uIderkulla allri goffer å (lvIja læll. Da roft’en på Spellevika å ha a kåmmå borttåt sei, a da vartt a nå så ubegripe1i gIa, så bo skrek i å sa’a: 1Å Gu’ vælsingne dei, gufar, er ’u dær da? Nå er ’u rikti væl- leidt. ’) hvor skal du hen. U forba11det.
