Side:Nordland og Finmarken.djvu/104

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
102

har beskrevet byen som en lang gade med en isbræ i hver ende. Det er bræen paa Skulgamstinden nord paa Ringvassø og et snefjeld sydpaa ved Bensjordtind.


Tromsø.

Naar man kommer nordenfra, fra Finmarkens magre, nakne kyster, virker Tromsø, saadan hastig seet en soldag og impressionistisk indført i hukommelsen, som en grøn-ø sydfra som her nordpaa uden at la sig overmande har arrangert sig overordentlig virkningsfuldt med høifjeldet og sneen, saa det strenge er under skjønhedslinjen blit til høihed.

Hvalfanger Ingebrigtsen fra Tromsø maa være en isbjørn og ishavet maa være deiligt, naar han ikke en sommer heller vil la sig selv harpunere af myggen paa