Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/76

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

i stykker av frosten, disse knausene, og svære steiner ligger strødd ut over.

Disse øyene og en stor del av fastlandet innenfor, som også har et underlag av fast fjell, synes meg å måtte være en typisk strand-flat. Med det menes det lave, jevne landet med lave øyer utenfor langs kystene, som er blitt dannet først ved at berget i tidenes løp er blitt forvitret, sprengt i filler og skavet og skurt ned mot havets nivå av regn, snø, is og frost, solstek og rennende vann. Så er sjø og brenning kommet til og har høvlet øyer og holmer og land av til hva geologene ville kalle en abrasjons-flate.

Vi ser denne strand-flate tydelig nok når vi ferdes langs Norges lange kyst med skjærgården utenfor. Det er de lave skjærene og holmene som hever seg bare litt over sjøen, og som ofte strekker seg langt ut over til havs, med en uendelighet av grunner, båer og blindskjær utenfor. –

Stille, deilig natt da vi ror ombord igjen. Vannet blankt mellom skjær og holmer, som dukker fram av eimen utover sjøen; høyt oppe hvelver himlen blå og klar, og solrødmen svømmer over tåke-dunstene i nord. Så linn og så fredelig en slik natt i Nord-havet kan være.

Mandag 25. aug. Neste dag var det klart vær, og om formiddagen ved nitiden lettet vi og gikk søretter. Som vi sto ut forbi en av de små holmene på sørsiden av Dickson-hamna, så vi to reiner stå oppe på kammen der og glane etter oss. Det ville ikke vært vanskelig å skyte dem på denne vesle øya; men vi hadde ikke tid nå, vi måtte sørover.

Det var helt åpent vann. Kapteinen hadde gjort rett i å vente dagen over igår. Forholdene var helt endret fra da vi gikk inn til Dickson-hamna; nå var det ingen is å se søretter, og mot vest var den også langt borte. Søretter fra bergodden Jefremov Kamen, som stikker ut fra fastlandet, slang noe is på begge sider av oss vestover og innover mot land; men det var en åpning på vel en kvartmils bredde i midten. Så en 10 kvartmil lenger sør, eller vel så det, var det slutt på denne isen, og nå hadde vi åpne sjøen for oss.

Vi fulgte landet som strekker seg sørover fra