Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/418

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

på jernbanen, og som står under bevoktning av de nødvendige soldater.

Sannelig er det et øde, trist land som det ligger der i høsten, med glisne småskogen og de nakne lerketrær og bjørker og myrer som alt nå er frosset. Ikke engang vilt er det stort av; den ene ingeniøren her har to fugle-hunder som fulgte oss. Han hadde skutt 5 orrfugl på 3 år. Litt elg er det vel, og noen bjørner. – Nær stasjonen var det en bergkam som så ut til å være dannet av en porfyr-gang. Fra toppen av den så en det bølgende skog-land bre seg utover til alle sider med ås-rygg bak ås-rygg og lave, blå fjell langt borte, og midt i det øde skog-land lå disse fengslene, mens et stykke derfra skjærer jernbanen med sin gule sandlinje gjennom den øde taiga vestover mot verden og livet. – Men gull er det overalt. Her ved stasjonen er det for lite til å drive; det er knapt nok et halvt gram på kubikk-meteren. Men 30 til 40 km. mot nord er der rike gull-vaskerier, hvor de finner omtrent 10 til 12 gr. på kubikk-meteren. Det er ved elva Urkan, en bi-elv til Séja. På de beste dagene kan det vaskes opptil for 15 rubel om dagen av én mann, og siste år skulle det – såvidt jeg forsto – være utvunnet halvannet tonn gull.

På den store gress-sletta nær stasjonen gikk det bortimot et hundre mongolske okser og beitet. Det er kjøtt til arbeiderne; men det var ingen høy-stakker å se, og dyrene slaktes vel når det blir for skralt med beitet utover mot vinteren. Det er ikke så vanskelig med å få kjøttet til å holde seg her i denne kulden. Ellers var det ikke noe tegn til landbruk eller fedrift her omkring. Men lengre fram så jeg ensteds noe høy i stakker på sletta, som vel kanskje kunne tyde på at det ble holdt noen kuer, hvis det da ikke var til hester.

Stadig steg vi langsomt oppetter, til vi forbi stasjonen Kerák kom til en 960 m. lang tunnel som går gjennom kammen av fjell-kjeden Nuksja, som danner vann-skillet mellom kildene til Séja på den ene siden og den lille elv Never, som faller i Amúr, på den andre. Ryggen Nuksja er en gren som kommer fra Jáblonovi-fjellene i nordvest,