USSÚRI-LANDET, VLADIVOSTÓK OG KHABARÓVSK
Vi er nå kommet til det viktigste land i det russiske østen. Det er Primorskaja Oblatsj, eller Kyst-provinsen, grenselandet ut mot Det japanske hav. Det strekker seg fra Koreas grense i sør, på omtrent 42¼° n. br., til kysten av Det okhotske hav i nord, på omtrent 56° n. br. Dets grense i øst er havet, og i vest innsjøen Khánka, elva Ussúri som faller i Amúr nær Khabaróvsk, og derfra går grensen i nordvestlig og nordlig retning. Landet har et flate-innhold av omtrent 580 000 kvadratkilometer, og skulle i 1911 ha 523 840 mennesker, hvorav 360 437 russere. Over halvparten av befolkningen er bosatt i den sørlige, fruktbareste del, Sør-Ussúri-landet, som har et flateinnhold av omtrent 145 000 kvadratkilometer og alt i 1908 hadde en folkemengde av 244 000. I alle disse tall er ikke medregnet garnisonene i Vladivostók og Khabaróvsk, og heller ikke de gule, mest koreanere og kinesere, som oppholder seg i provinsen som arbeidere i i sommerens løp.
Landet får i stor utstrekning sin karakter gjennom fjellkjeden Sikhotá-Alín, som strekker seg i nordøstlig retning gjennom hele landet, fra kysten ved Peter den Stores bukt i sør og til Det okhotske hav nord for Amúrs munning i nord. Det er en meget gammel, foldet fjell-kjede, hvis høyde er sterkt forringet ved erosjon i tidenes løp. Dens midlere høyde er mellom 900 og 1 200 meter, det høyeste fjell er Golaja,
