vakker type, mørk, med kort sort skjegg, mørk hud og brune melankolske øyne, fløyels-bløte, men det kunne nok være ild i dem også. – De har ellers ord for å være ildfulle folk disse georgiere, og de betenker seg ikke så lenge på å slå til. Han var adelsmann og kjente godt Loris-Melikovs fettere.
Her bodde da disse forviste til leie; men de klagde over det fullstendig ørkesløse, uvirksomme liv de måtte føre. De kunne ingenting ta seg til, bare lese. Noe arbeid for dem var ikke til å finne der. Jakt kunne vært en atspredelse i det minste, men den var de hindret fra, for de forviste har ikke lov til å ha våpen. Det eneste var da litt fiske når det falt seg så, og forresten var det å la somrene og vintrene gli forbi som best de kunne, til tiden var ute og de igjen var fri til å vende tilbake til livet og verden.
De politisk forviste får av regjeringen 15 rubel om måneden for at de ikke skal sulte i hjel; men så snart de tjener noe selv ved arbeid, skal de miste dette tilskudd om måneden.
Disse 15 rubel (30 kroner) månedlig kommer således lett til å virke som en premie på dovenskap, selv om de kan være gitt av menneske-kjærlige grunner.
De er nå heller ikke hverken til å leve eller dø av i dette land, hvor alt er temmelig dyrt. Og når nå de forviste kommer til det sted de har fått anvist til å leve i, så kan jo ikke bøndene der la dem sulte i hjel, men de er nødt til å ta dem i kost og losji for det de har å by, og det er som oftest bare disse 15 rubel, og da kan det bli en slem beskatning også på bøndene. Men med de to forviste her var det nå ingen nød i så måte, for de syntes å være forholdsvis velstående.
Armenierens far hadde i fjor reist den lange veien fra Kaukasus for å se sønnen. Men han nådde Jeniseisk for sent, den siste dampbåten som går i rute nordetter elva var nettopp gått. Vente til det kanskje gikk en tilfeldig dampbåt kunne han ikke, han måtte være tilbake i Kaukasus for vinhøsten. Så tok han på den lange hjemveien igjen uten å ha sett sønnen, og hva kanskje verre var, uten at sønnen hadde sett ham og fått høre om alt der hjemme.
Da vi skulle gå ombord i skumringen kom det en mann
