DUDINKA TIL KUREIKA
Endelig var fiske-handelen slutt, og kapteinen og mannskapet hadde fått ombord sine dunker med seld til salting. Vi kunne gå videre, og snart var vi ut for Dudinka, Nordens Moskva, den viktigste plassen i hele strøket; for herfra går all ferdsel og handel østover tundraen like til Khátanga og Anábara.
Plassen ligger på den høye østsiden av elva, og som alltid ligger husene oppe på toppen av elve-bakken. Men jeg kunne mest ikke tro mine øyne, der oppe lå et hus så langt og stort som jeg aldri hadde tenkt kunne finnes på disse kanter. Med sin lange rad av vinduer og portaler tok det seg mest ut som et Werenskiolds eventyr-slott, der det lå bredt og sikkert mot himlen oppe på bakken i den synkende solen. Det var huset til den første kjøpmann her i strøket; nettopp nå var det under ombygging, og eieren selv var syk og reist bort. Han har ellers ord for å være den likeste og hederligste kjøpmann på disse kanter, og en bra mann mot de innfødte.
Det var en vakker liten kirke der med klokketårn og ikke mindre enn sju klokker. – En fransk butikk, Revillon, var det også, og der kjøpte vi kaffe-kanne, glass, tallerkner og forskjellig annet for vårt mangelfulle kjøkken-utstyr.
I butikken i det store huset fikk vi brød og te-kjeks og sigaretter, som selvsagt røykes av alle russere også her nord. Jeg ble ikke lite overrasket da jeg tok de mørkebrune sigarettpakkene og så det sto NORA med store hvite bokstaver utenpå over et vakkert kvinne-hode i hvitt relieff. Underlig, det første jeg kjøpte i Sibir var disse sigarettene, og der skulle
