godt fast i bakken. Ved elve-flommen neste sommer er de blitt flødd over, men det kalde vannet har ikke kunnet tine det opp på den korte tiden, og det er så blitt dekket med lag av leir og sand som flom-vannet har revet med seg. På det vis er det blitt beskyttet mot å tine opp igjen. Neste vinter er så også de nye lag frosset, og ved ny flom er nye lag kommer til ovenpå. Dette blir, så vidt jeg skjønner, mest i likhet med hva min forsvunne venn, baron Toll, tenkte seg.
Tirsdag 2. sept.
Tirsdag den 2. september var det endelig godt vær, og i
en samojed-båt, rodd av samojeder, dro flere av oss vestover
for å gjeste de innfødte på Lebiasjij Ostrov. Det er merkelig
så lang-grunt det er hele veien, med lavt øyland innenfor
landet er ikke til å komme nær på flere hundre meter. Så
kom vi over det første sundet, vest for Nosónovski Ostrov.
Det skar seg nord igjennom som en havbukt med lave øyland
på to sider. Landet kunne vi ikke øyne i nord, så sundet
kunne bære like til havs for alt det.
Over alt er det hildring, både nordetter og søretter; så snart den lave kysten kommer et stykke unna, er det som den løftes opp i luften og får blankt vann under seg. Sånn er det hver dag her. Jeg har aldri sett det så alminnelig og dagstøtt før; det må skyldes at elve-vannet, som kommer sørfra, er en god del varmere enn luften; denne blir derved varmet opp i noen tynne lag over vann-flaten, og ved grensen av disse lagene blir det en total-refleksjon av de nesten horisontale lys-stråler som kommer fra det litt høyere liggende land langt borte og fra luften over det, og det dannes en speiling av luften og landet under det virkelige land, som en ser ved de direkte stråler som går like til vårt øye gjennom det kaldere luftlag over. Samtidig blir vann-flaten i horisonten noe senket ved refraksjon. Det er det samme fenomen som fata morgana i ørkenen, som får den tørste reisende til å fryde seg ved kogle-bilder av gjenstander langt borte som speiler seg i herlig blankt vann. Denne form av hildring skyldes altså ikke refraksjon som løfter landet opp i luften, slik som folk ofte synes å tro.
