Det drives for det meste med vad, som kastes ut for de
langgrunne sand-meler og trekkes mot land; men det er
gjerne så langgrunt at fiskerne må vasse ut i vannet for å
få vadet inn og få. fisken opp. På den gode tid er det store
mengder av fisk som kan tas i hvert kast. Et stort antall
av vad er i bruk: i 1907 var det i den nedre del av Jenisei
200 vad som tilhørte russere og 550 som tilhørte de
innfødte; – i 1908 var det bare på Brekhovskie-øyene og lengre
ned ved Jenisei omkring 150 russiske vad, mens de innfødtes
ikke oversteg 250. Nedgangen i de innfødtes antall det år
skyldtes for en stor del en voldsom koppe-epidemi. Hvis
en regner 5 mann på hvert vad blir det omkring 2 000 mann
som drev fiske i den nederste del av Jenisei i 1908. Hvordan
det har vært i de senere år, savner jeg opplysninger om.
Fangsten på hvert vad veksler meget, men i gjennomsnitt for året er den anslått til omkring 250 pud (4 000 kilo); for et godt fiske kan en regne 400 pud (6 500 kilo) fisk på hvert vad på en sommer. Fiske-fangstens samlede størrelse er steget meget med årene. I 1846–50 er den blitt anslått til 3 152 pud årlig; i 60-årene kom de første dampskip, og utførselen steg til 14 000 pud om året; i slutten av 80-årene var den steget til 32 000 pud; i 1902–06 skulle den ha vært 84 000 pud. Da kom det en bedre og mere regelmessig dampskips-forbindelse på Jenisei, og derved gikk fangst-utbyttet ennå betydeligere opp, og i 1907 kan vel den samlede oppfiskede mengde settes til omkring 188 000 pud, eller rundt 3 millioner kilogram fisk. Hva det har vært i de senere år, har jeg ingen nøyaktige opplysninger om.
Fisket drives dels av russiske båt-lag, dels av innfødte: Jenisei-samojeder og juraker. De siste selger sin fangst til de russiske oppkjøpere. De får helst ikke penger for den, men varer, som de ofte får på kreditt, så de kommer i gjeld til kjøpmennene, og derved i avhengighets-forhold til dem. De må ta varene til den pris som kjøpmennene selv bestemmer, og som gjerne er temmelig høy, og så er de nødt til å selge sin fisk også for den pris som kjøpmennene bestemmer. Det er lett å forstå at fordelen her ikke kommer på de
