kroppen — og det går litt sent i denne temperatur. Jeg tok lengde og misvisningsobservasjon igår morges og har tilbragt hele formiddagen her i posen idag med å regne dem ut for å få full greie på hvor vi er. Finner at bredden for i forgårs var 86° 2,8’. Det er svært lite efter et slikt strev; men hvad skal vi gjøre når ikke isen er anderledes? Og disse hundene kan jo heller ikke greie mer enn de gjør, stakkars dyr. Lengden for igår var 98° 47’ 15"; misvisning 44,4°. — Jeg kommer mer og mer til den overbevisning at vi bør vende førenn vi egentlig hadde fastsatt. Der er antagelig 70[1] mil eller så til Petermanns Land; men de tør kanskje bli seige nok å få ende på, de milene. Spørsmålet er bare: Burde vi ikke iallfall prøve å nå 87° n. br.? Men — jeg tviler på at vi kan holde på så lenge, hvis det ikke blir bedre enn nu.»
«Lørdag den 6. april. Klokken 2 formiddag ÷ 24,2°. Isen blev verre og verre. Igår bragte den mig næsten på fortvilelsens rand, og da vi stanset idag morges, var jeg omtrent bestemt på å vende. Jeg vil fortsette en dag enda for å se om isen virkelig er like ens nordigjennem — slik som det ser ut fra en opimot 30 fot høi skrugar som vi har slått leir ved nu. Vi kom neppe et par kvartmil frem igår. Råker, skrugarer og et endeløst ulende — den ser ut som en ur hele isflaten — og så disse evindelige løft på kjelkene over enhver ujevnhet, det kan gjøre ende på kjemper; og slitne blir vi unektelig.»
«Mandag den 8. april. Isen blev verre og ikke bedre; vi kom ingen vei. Skrugar efter skrugar og bare isklumper å fare over. Vi drog avsted omtrent klokken 2 igår morges og holdt på det vi orket utover, med løft i løft; men til slutt blev det rent ille. Jeg gikk foran på ski et godt stykke nordefter; men noen rimelig fremkomst var ikke å øine, fra det høieste koss så jeg ikke annen slags is til horisonten. Det var som å se utover en snedekt endeløs stenur. Å holde på lenger er det liten mening i; vi opnår for lite og ofrer de kostbare dagene. Skal det komme meget slik is mellem oss og Franz Josefs Land, får vi sandelig bruk for dem. Og så bestemte jeg mig da til å stanse og sette kurs for Kapp Fligely.
På denne nordligste teltplass holdt vi stor festmiddag med lapskaus,
brød og smør, tørr chokolade, tyttebærgrøt og varm mysedrikke.
- ↑ I virkeligheten var det da over 90 mil til Kapp Fligely.
