ski-emner ombord. Vi hadde riktignok en stor ekestokk, som kunde brukes hvis vi bare hadde en skikkelig sag til å kløve den med; den kunde ikke skjæres op med de små sagblader vi hadde ombord. Vi måtte bruke is-sagen, som Amundsen filte om til en almindelig langvedsag; Bentsen arbeidet skaft til den, og straks den var ferdig begynte Mogstad og Hendriksen å sage istykker ekestokken. Arbeidet gikk i begynnelsen trått, det blev mest filing og vigning, men litt efter litt gikk det bedre, og den 6. april var stokken skåret op til 6 par gode skiemner, som foreløbig blev lagt op til tørring i salongen.
Da jeg anser kanadiske snesko for å være bedre enn ski når det gjelder å trekke tungt lastede sleder henover så kupert og knudret et terreng som polar-isen danner, lot jeg Mogstad gjøre to par snesko av lønn, som vi hadde en del av ombord. Istedenfor flettverk av dyreskinn spente vi seilduk mellem rammene. Seilduken gjør samme tjeneste som flettverk, og har den fordel at den er lettere å reparere.
Med de ski vi hadde foretok vi hyppige utflukter, især Scott-Hansen og jeg. På en sådan tur, hvor Amundsen, Nordahl og Pettersen også var med, traff vi 3/4 mil i vest for skibet på et stort koss, som vi kalte «Lovunden» fordi det lignet øen Lovunden i Helgeland. Dette koss dannet ganske gode skibakker, og vi øvet oss der av hjertens lyst.
Den 1. mai var vi ferdige med de ski som skulde være til daglig bruk, og jeg beordret fra nu av daglige skiturer for alle mann fra klokken 11 til 1 når været var godt. Disse skiturer falt i alles smak, og var nyttige ikke alene til å skaffe god mosjon i friluft, men også til å gi de mindre skivante tilstrekkelig ferdighet, for det tilfelle vi skulde bli nødt til å forlate «Fram».
Mens is-kjøringen stod på, tok isen på å bli urolig, 10—15 m. fra skuten dannet det sig en ny råk, parallell med den gamle mellem oss og depotet, og dessuten en mengde større og mindre sprekker i alle retninger. Noe senere, i tiden fra 11. april til 9. mai, var der i det hele meget uro i isen, med flere voldsomme skruinger i råkene omkring skuten. Den førstnevnte dag om kvelden var Scott-Hansen og jeg en tur på ski nordøstover langs den nye råk mellem skibet og depotet. På hjemveien begynte det å skrue i råken, og snart blev vi vidne til en skruing som jeg ikke før har sett maken til. Først var der en ganske smal råk, parallell med hovedråken, som var dekket med
