sikker på at du vil gjøre ditt til at de kan bli så fullstendige som mulig, og at ekspedisjonen således vil vende tilbake med så rikt utbytte som omstendighetene på noen måte vil tillate.
Og så enda en gang ønsket om alt mulig hell, og et vel møtt igjen om ikke for lenge.
- «Fram» den 13. mars 1895.
Din hengivne
Fridtjof Nansen.»
Dagen efter at denne efterskrift til min instruks er datert, torsdag den 14. mars kl. 11½ formiddag, forlot dr. Nansen og Johansen «Fram» for å begynne sin slede-ekspedisjon. Vi hilste dem til avskjed med flagg og stander og med salutt. Scott-Hansen, Hendriksen og Pettersen fulgte dem til den første leirplass.
Næste morgen stod de og så efter toget til det blev til små sorte prikker langt langt ute på den endeløse isflaten. Med et siste vemodig blikk efter de to, som de kan hende aldri skulde se igjen, spente de skiene på og gav sig på tilbakeveien.
«Fram» lå ved slede-ekspedisjonens avreise på 84° 4’ n. br. og 102° ø. l. Skuten lå innefrosset i ca. 25 fot tykk is, med svak styrbords slagside. Den hadde altså et flere fot tykt islag under kjølen. Om babord var isen skrudd høit op mot skibssiden i hele dens lengde, omtrent i høide med rekken på halvdekket akterut. I omtrent 150 meters avstand mot nordvest var der en lang og temmelig bred isvoll, «Storkosset», på op til 7 meters høide. Midt imellem «Fram» og Storkosset gikk en nydannet ca. 50 m. bred råk, mens der en 50 m. tvers for baugen gikk en sammenskrudd gammel råk, som åpnet sig lenger ut på våren.
På skråningen av Storkosset, som var dannet under den voldsomme skruing den 27. januar 1894, var vårt depot anbragt. Det bestod av opstablede blikkasser med proviant og andre fornødenheter, og dannet 6—7 mindre hauger, dekket med seil; dessuten var skiene og kjelkene våre oplagt her. Mellem skuten og Storkosset lå motorbåten. Smien lå en 30 m. borte, hugget ned i skråningen av den nevnte skrugar om babord.
Det første og mest påkrevede arbeide som nu forestod, var å skaffe
