kjelken sin at han ikke hadde lagt merke til at jeg lå i vannet før jeg ropte siste gangen. Denne erfaring gjorde at jeg for fremtiden varte mig vel for å gå med skiene bundet på i slik lumsk is. Ved å iaktta litt større forsiktighet nådde vi endelig land, og fant en leirplass hvor der var noenlunde le. Vi blev overrasket ved å finne at det lå meget hvalross langs stranden her, den ene flokken efter den andre ved sprekkene bortefter; men foreløbig enset vi dem ikke; vi syntes ennu vi hadde mat og spekk nok å trekke på.
I de følgende dager raste uværet med vind og regn så vi lå fast under breveggen på nordsiden av øen. Torsdag den 28. mai skriver jeg: «Vi var igår oppe på øen og så åpne sjøen sydover, men ligger fremdeles fast for samme været. Vi bare flyttet teltplassen vår litt for sprekkenes skyld; isen truet med å åpne sig like under oss. Her er meget hvalross. Når vi går utover isen, følger de efter oss og kom mer op i sprekkene ved siden av. Ofte kan vi høre dem gå og grynte og stange i isen rett under føttene våre.»
Den dagen blev været bra nok til at vi kunde dra sydover langs østsiden av øen. I sundet mellem den og landet var det en stor åpen klare i fast-isen. Det var visst grunt, for der gikk en stri strøm, som vel var årsak til at vannet holdt sig åpent.
Så fikk vi snestorm igjen og blev liggende værfast på sydsiden av øen i noen dager.
«Lørdag den 30. mai. Ligger værfast og dytter teltet mot fokket, mens vinden går rundt oss og angriper vegg efter vegg.» Vi hadde vår arme nød med å holde oss noe så nær tørre i denne tiden da sneen drev inn på oss og på posen gjennem sprekkene på alle kanter; den smeltet og gjennembløtte alt.
«Mandag den 1. juni. Igår stilnet det endelig litt efter litt av, og det klarnet op, så vi fikk vakkert solskinn om kvelden. Vi gledet oss til å dra avsted, gjorde kajakker og alt klart til å stikke i sjøen, og krøp i posen for å tørne ut tidlig idag morges — som vi trodde til en god dag. Det eneste som var litt utrygt var at barometret hadde sluttet å stige, var snarere sunket en millimeter igjen. Inatt kom uværet på ny. Det samme snefokk; bare den forandring at denne gang går vinden kompasset rundt med solen, så nu skulde det vel snart være slutt. Det begynner ellers å bli noe langtekkelig dette her; nu
