bark dukke ut av skodden forut. Den lå med røiler og alle seil til, så trygg og rolig som om ingenting stod på, og duvet sakte i sjøen. Det var næsten harmelig å se på.
Under land våget vi oss ikke for skodden; vi måtte holde det gående utover til havs, inntil endelig skodden lettet noe ut på morgensiden, og losen fikk kjenning under Farsund. Om eftermiddagen styrte vi inn til Egersund for tykke og kuling, og ankret ute på Hovlands-bukten.
Næste morgen blev båtgalgene og annet satt i forsvarlig sjøklar stand. «Fram» var dog altfor overlastet til å kunne klare sig godt i sjøen; men det var der nu en gang ikke noe å gjøre ved. Det vi hadde måtte vi ha, og når vi bare fikk sakene på dekk ordentlig forvart og surret, så kunde jo ikke sjøen gjøre oss noe, om den blev aldri så voldsom; for at skute og rigg holdt, visste vi.
Det var sent på kvelden den siste juni at vi dreiet rundt Kvarven og i den dystre skumre natt stod inn til Bergen. Solklar og deilig lå Vågen næste morgen da jeg kom op, alle skibene flaggsmykket fra topp til dekk. Det var solfest i luften, Ulrikken, Fløien og Løvstakken i glans og glitter – den kjente hilsen fra før. Det er en vidunderlig by, den gamle Hansestad.
Om kvelden skulde jeg holde foredrag, men kom en halv time for sent. Som jeg skulde klæ mig for å gå, strømmet der nemlig en mengde regninger inn, og skulde jeg forlate byen som en solvent mann, måtte jeg jo betale, – og publikum fikk vente. Verre var det at salongen var full av disse evindelige reisende spørsmålstegnene. Jeg kunde høre et helt selskap av dem beleire døren til min lugar, mens jeg klædte mig; de måtte endelig «shake hands with the doctor». Vi var som dyr i et menasjeri. Man gikk ugenert omkring og kikket inn i lugarene til oss, som til bjørner og løver i bur. Da jeg var ferdig, åpnet jeg døren forsiktig, og i et par sett løp jeg fra det gapende selskap.
Klokken 8 var der stor fest, mange vakre taler, god mat og drikke, smukke damer, musikk og dans til langt på morgensiden.
Næste formiddag klokken 11 – det var søndag – stod vi i solblankt vær nordover Bergens-fjorden med mange venner ombord. Det var en uforglemmelig vakker sommerdag. Nord i Herlø-fjorden, like ut mot havskjærene, skiltes vennene fra oss –, lenge så vi den lille havnebåten med dens mørke røksøile mot den glitrende vannflaten.
