sig av dens pengeaffærer. For å få dekket en del av underbalansen satte de derfor, sammen med en del menn av det geografiske selskapsstyre og råd, igang en ny privat innsamling over det hele land, likesom dette selskap senere satte sig i spissen for en nasjonal-subskripsjon. Ennvidere måtte jeg andra det norske Storting om 80 000 kroner, og på ny viste vår nasjonalforsamling sin sympati for foretagendet ved 9. juni 1893 å bevilge denne sum. Til slutt dekket konsul Axel Heiberg, hr. C. J. A. Dick og jeg selv den endelige underbalanse, som viste sig å være tilstede ved avreisen, da utgiftene var kommet op i henimot 450 000 kroner ialt.
Av planen fremgår det at det viktigste ved utrustningen for ferden måtte bli å bygge det skib som skulde bære oss gjennem de fryktede is-regioner. Byggingen av det blev da også utført med mer omhu enn der vel er lagt på noe skib som før har pløiet de arktiske farvann. I den bekjente norske skibskonstruktør Colin Archer i Larvik fant jeg en mann som fullt ut forstod den opgave jeg stillet ham og som i arbeidet nedla all sin dyktighet, forutseenhet, og sjeldne omhyggelighet. Når ferden har vært heldig, skyldes det i ikke liten grad denne mann.
Ser man på den lange rekke av tidligere ekspedisjoner, må det slå en at på et par undtagelser nær har ikke en eneste av dem bygget sitt eget fartøi, særlig skikket for øiemedet; ja de fleste har ikke engang hatt skuter som fra først av var bygget for is-navigasjon. Dette må forbause så meget mere, når man tenker på hvilke summer som er ofret på utrustningen av enkelte av disse ekspedisjoner. Men saken er vel den at man i regelen har hatt slikt hastverk med å komme avsted at der ikke har vært tid til en mer omhyggelig utrustning. Ofte var det bare noen få måneder før avreisen at man tok fatt på den. På så kort tid kunde imidlertid ikke denne ekspedisjon utrustes, og varte den selv i vel 3 år, så tok forberedelsene til den ikke mindre lang tid, mens planen var fattet 3 ganger 3 år tidligere.
Archer gjorde utkast på utkast til det vordende skib, likesom den ene modell efter den annen blev laget. Stadig nye forbedringer og forandringer. Den form vi endelig blev stående ved er kanskje efter manges mening ikke vakker, men at den er god og hensiktsmessig tror jeg vår ferd har vist. Som nevnt (s. 22) blev det særlig strebt efter å 3 – Nansen. II
