en stjerner der oppe. Alles forventning var spent. Da han kom ned, hadde han imidlertid bare fått én stjerne; men den var da så vidt nær meridianen at han fikk ut at vi iallfall var nordenfor 83° 20' n. br., og den meddelelse blev mottatt med jubel. Om vi ikke ennu var på den nordligste bredde som mennesker hadde nådd, så var vi i hvert fall ikke langt fra det. Dette var jo mer enn vi hadde ventet, og stemningen steg til høidepunktet.
I eftermiddag fikk skuten en kraftig støt så det ristet i alt; men der var ingen skruing å høre oppe. En sprekk om babord er klemt hårdt sammen igjen.»
«Fredag den 28. desember. Jeg var ute en tur i formiddag for å se på sprekken om babord, som nu har åpnet sig til en råk. Naturligvis fulgte alle hundene med, og jeg hadde ikke gått langt før jeg så en mørk skikkelse forsvinne. Det var «Pan» som ramlet utfor den høie bratte iskanten og gikk i vannet. Han rotet og karet forgjeves for å komme op igjen; rundt om var det bare snesørpe som ikke bar; men enda var det knapt en lyd å høre, bare svak knistring nu og da. Jeg la mig utover kanten for å nå i ham; men det var for høit, og jeg var nær gått på hodet efter; det var ikke annet enn løse is-stykker og sne alt jeg tok i. Så ropte jeg på en selhakke; men før den kom, hadde «Pan» kavet sig op selv. Nu sprang han av alle krefter frem og tilbake på flaket for å holde varmen, fulgt av de andre hundene, som gjødde høit og lekte med ham aldeles som om de vilde legge sin glede for dagen. Da han falt uti, sprang de til, så på mig og knistret; de hadde tydelig vondt av ham og vilde ha mig til å hjelpe. De sa ingenting, trippet bare frem og tilbake langs kanten helt til han var kommet op. I et annet øieblikk er de kanskje enige om å rive ham ihjel; slik er nu en gang vi skapninger. «Pan» kom på tørk i salongen for hele eftermiddagen.
Litt før halv ti nu i kveld fikk skuten en veldig støt. Jeg gikk ut, men kunde ingen skruing høre. Vinden durte ellers slik i riggen at det ikke var lett å skjelne noen ting. Halv elleve kom igjen noen støt; av og til senere var også uro å merke, og henimot halv tolv blev støtene sterkere. Det var klart at det skrudde et eller annet sted omkring oss, og jeg tok nettop på mig for å gå ut da Mogstad kom og meldte at det var en høi fæl skrugar forut. Vi gikk ut med løkt. 56 skritt fra
