også forskjellige forsøk; især var det maktpåliggende å finne ut om det lot sig gjøre å gå i de tykke ulveskinnsdraktene våre; men jeg kom stadig til at de var for varme. Den 9. desember var jeg f. eks. ute en tur på ski: «÷ 41°. Gikk i ulveskinnsdrakten, men vi svettet så det «sutla i skoan», og en kunde drevet kvernbruk under ryggene våre. For mildt ennu. Gud vet om det noensinne blir koldt nok!»
Naturligvis gjorde vi adskillige forsøk med telt og koking. Den 7. desember heter det at jeg forleden «hadde satt op silketeltet vi skulde bruke, og kokte med vårt apparat inne i det. Ved gjentagne forsøk viste det sig at vi – fra is av ÷ 35° – kokte op tre liter vann, og samtidig smeltet fem liter, på én og en halv time, med et forbruk av omtrent 120 g. snowflake. Næste dag kokte vi op to og en halv liter, og smeltet to og en halv liter, på én time, med 100 g. snowflake. Igår kokte vi omtrent to liter utmerket havregrynsgrøt, og fikk på samme tid en del halvsmeltet is og litt vann, på litt over en halv time, med 50 g. snowflake». Det blir altså ikke så stor brensel vi kommer til å bruke om dagen.
Så gjorde jeg alle slags beregninger og sammenligninger for å finne den mest hensiktsmessige proviant; det var jo en ferd hvor det mer enn noensinne gjaldt at maten, for hunder som for folk, samtidig med å være nærende og sund, ikke veide mer enn nettop nødvendig. Hertil kom naturligvis overveielser og forsøk med instrumenter og med alt det meget annet som visstnok kan være småting, men som like fullt må til. Et heldig resultat avhenger av en riktig sammensetning av alt slikt.
Med disse forberedelser gikk det meste av tiden for oss to. Selvfølgelig kom alt dette også til å sysselsette mange av de andre vinteren utover. Mogstad hadde stadig arbeide med å lage kjelker, med å beslå dem, surre dem o. s. v. Sverdrup sydde soveposer og mange andre ting. Juell blev utnevnt til hundeskredder, og når han ikke var i byssen, hadde han fullt op å gjøre med å ta mål av hundene, sy seler til dem og prøve dem. Blessing måtte stelle istand til oss et lite lett apotek, med utvalgte medisiner, forbindingsgreier, og annet slikt som vi kanskje kunde få bruk for. En annen var i stadig virksomhet med å skrive av, på tynt lett papir og i sammentrengt form, våre journaler og alle videnskapelige iakttagelser o. a. som jeg for alle tilfelles skyld vilde ta med mig på turen. Så skulde Scott-Hansen lage til de
