fortegnelse over i det danske geografiske tidsskrift (1885), kan især nevnes følgende: 1) En proviantliste med De Longs, «Jeannette»s chefs, egenhendige underskrift; 2) en skreven fortegnelse over «Jeannette»s båter; 3) et par oljebukser merket «Louis Noros», navnet på en av «Jeannette»s matroser, som blev reddet; 4) en lueskygge, hvorpå der ifølge Lytzens opgivende står skrevet F. C. Lindemann. Navnet på en av dem, som likeledes blev reddet fra «Jeannette»s mannskap, var F. C. Nindemann. Her foreligger muligens enten en trykkfeil eller en feillesning fra Lytzens side.
Da det ryktedes at disse gjenstander var blitt funnet, var man meget skeptisk i Amerika, og der blev endog i amerikanske aviser reist tvil om deres ekthet. De her meddelte kjensgjerninger kan dog neppe lyve, og det må derfor kunne slåes fast, at et isflak med gjenstander fra «Jeannette» har drevet fra det sted hvor denne sank, til Julianehåb.
Hvilken vei er nu dette isflak kommet frem til Grønlands vestkyst?
Professor Mohn har allerede i november 1884 i et foredrag i «Videnskabs-Selskabet i Christiania» påvist antageligheten av at det ikke kan være kommet noen annen vei enn over polen.
Gjennem Smiths Sund kan det umulig være kommet, da strømmen derfra går ned på vestsiden av Baffinsbukten, så det vilde vært ført til Baffinsland eller Labrador og ikke til Grønlands vestkyst, hvor strømmen går i nordlig retning og er en fortsettelse av den Grønlandske Polarstrøm, som kommer ned langs Grønlands østkyst, bøier rundt Kapp Farvel og op langs vestkysten.
Kun med denne strøm kan isflaket være kommet.
Men spørsmålet blir nu: hvilken vei har det så tatt for å kunne nå frem til Grønlands østkyst fra de Nysibiriske Øer?
Det lot sig tenke at det har drevet langs Sibirias nordkyst sønnenom Franz Josefs Land, op gjennem sundet mellem dette og Spitsbergen eller endog sønnenom dette land, og kan derefter være kommet inn i Polarstrømmen, som fører ned langs Grønland. Betrakter man imidlertid strømforholdene på disse kanter, såvidt de nu kjennes, vil man finne at dette er ytterst usannsynlig, for ikke å si umulig.»
Efter å ha påvist, hvorledes dette fremgår av «Tegetthoff»s drift og av forholdene forøvrig, fortsetter jeg:
«Distansen fra de Nysibiriske Øer til den 80de breddegrad ved
