Kort sagt, der gis ikke den ting mellem himmel og jord som ikke kan leveres her – med undtagelse av god vind. Og alle verkstedene kan ubetinget anbefales: Reell behandling, solid arbeide, – levert efter tid og leilighet. I det siste har vi utvidet forretningene med en ny branche, idet firmaet «Nansen & Amundsen» har anlagt en notefabrikk. Pappnotene til orgelet tok på å bli betenkelig medtatt av slit og fuktighet, og av den grunn har det vært sørgelig magert med musikk i hele vinter. Igår gjorde jeg da endelig alvor av å etse en noteplate i sink. Det gikk utmerket, og nu vil vi gå ivei både med religiøs og profan musikk; atter skal disse haller gjenlyde av orgelets brusende toner, til vår store hygge og opbyggelse. En vals går som et pust av nytt liv gjennem mange av «Fram»s beboere.
Jeg klager over disse omgivelsers tærende ensformighet; men i grunnen gjør jeg dem urett. De foregående dager var det blendende sollys over snehaugene; idag snefokk og vind, «Fram» ombrust av et eneste sne-yre av rykende hvitt; snart kommer så solen igjen, og vidden stråler som før. Og hvor ofte må jeg ikke, når jeg minst tenker på det, stanse trollbundet av kveldens selsomme farveprakt. Ishaugene i dype blåfiolette skygger mot den svundne sols rødgule himmel – det er et farvedikt så fagert og vidunderlig at det brenner sig inn i sjelen for alltid. Og disse lyse drømmende netter, hvor meget de har å fortelle oss nordboer, hvor meget å minne om! En ser vårmorgnene da en drog til skogs efter århanen, under matte stjerner og den bleke månesigd over skogtoppene; demringen med sine glødende toner der i nord er den gryende vårdag over skogvidden hjemme, den disigblå røk under solrødmen er den friske morgentåke over myr-dragene, de mørke lave skyer mot det dunkelrøde blir til fjerne høidedrag. – Dagen her med sin stive livløse hvithet har ingen dragning; men i kvelden og natten smelter isverdenens hjerte, da drømmer den tungsindige drømmer, og det er som du hørte dens dempede vemodsgråt i kveldens farver. Snart har vi dem ikke mer, solen vil kretse ensformig farveløs, natt og dag, og dag og natt, rundt en evig lyseblå himmel.»
«Søndag den 1. april. Sterk østsydøstlig vind, med op til over 10 m. hastighet. I eftermiddag, da jeg var en tur oppe, forekom det mig at møllen gikk vel fort. Den sveiv rundt i bygene så det var så vidt en kunde se vingene. Der blev altså gitt ordre til å reve. Men mens
