kamerater. Stakkars «Barrabas» var næsten vettskremt; han holder sig ombord og tør ikke lenger gå ut på isen, for ellers setter de andre udyrene på ham. Der er ikke spor av noblesse hos disse kjøtere; som villdyr styrter hele flokken over den tapende så snart to ryker op å slåss. Eller – skulde det kan hende være naturlig at det er den sterke og ikke den svake som skal beskyttes? Er det kanskje vi mennesker som har stillet naturen på hodet ved å beskytte og holde liv nettop i alle svake?
Isen er urolig og har skrudd en del idag igjen. Det begynner så sakte å knirke og klage langs skibssiden. Så stiger det gjennem alle tonearter; nu klager det i høie syngende lyd, nu brummer det og knurrer det, så smeller det, og skuten skvetter et stykke op. Stadig stiger larmen, det er som et helt orgelverk, skuten skjelver og rister, skvetter op tak for tak, eller løftes sakte. Det er en lun hygge ved å sitte og høre på alt dette leven og vite at skuten er sterk, – det var dem som for lenge siden hadde vært knust. Isen presses mot skibssiden der ute, flakene knekkes, stabler sig op, tvinges ned under det tunge usårlige skrog, og vi ligger som i en seng. Snart begynner larmen å gi sig, skibet synker igjen ned i sitt gamle leie, og alt er stille som før. – Omkring oss er isen adskillig opskrudd i flere retninger, på et sted i øst til en betydelig høide. Utover kvelden slaknet det, og det blev en stor klare omkring oss.»
«Torsdag den 12. oktober. I formiddag lå vi med vårt flak drivende på blå sjøen midt i en stor klare som strakte sig langt nordover, og nordenfor var luften mørk og blå i himmelbrynet. Der var ingen ende på det åpne vann så langt vi kunde se fra tønnen i den lille dobbeltkikkerten, bare enkelte isstykker stakk op hist og her. Underlige omskiftelser! Jeg grundet på om vi skulde gjøre oss klar til å gå. Men de har for lenge siden begynt å ta maskindelene fra hverandre for overvintringen, så det vilde gå noen tid før vi fikk maskinen ferdig til bruk igjen. Kanskje best å se det litt an først. – Det er klart solskinnsvær, frisk vakker vinterdagsstemning, men den samme nordlige vind. Loddet og fikk 90 m.; vi driver sakte i sydlig retning. Henimot kvelden skrudde isen sammen igjen med kraft; men «Fram» tar nok imot. I eftermiddag fisket jeg på omtrent 50 m. dyp efter dyr med en silkehov og gjorde god fangst, særlig av små krepsdyr og av %P
