Side:Münchhausen.djvu/66

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


De kan tænke dem, at jeg ikke tøvet noget øieblik for at drage mig sultanens befaling til nytte. Jeg befalte min sterke mand at bringe en stor hampesæk som jeg bega mig avsted mig til skatkammeret. Jeg forsikrer dem, der var ikke stort igjen da vi forlot det. Utaalmodig ilte jeg med mit bytte til havnen, skaffet den største baat jeg kunde finde og lot ankeret lette for at la min skat bringe i sikkethet før noget ubehagelig skulde ske.

Hvad jeg hadde frygtet, skedde ogsaa virkelig. Skatmesteren lot døren staa aapen — det var overflødig at laase den — og ilte til sultanen for at melde ham paa hvilken indbringende maate jeg hadde benyttet mig av hans gavmildhet. Hans høihet blev som rammet av lynet og angret for sent sin overilede handlemaate. Han befalte sin storadmiral at forfølge mig med hele sin flaate og gjøre mig begripelig at han ikke hadde forstaat veddemaalet saaledes. Jeg hadde bare to miles forsprang, og da jeg saa den tyrkiske flaate med fulde seil styre løs paa mig da maa jeg tilstaa at jeg atter syntes mit hode sat løst paa mine skuldre igjen. Men jeg hadde jo glemt at jeg hadde min blæser.

«Deres eksellense kan være ganske uten bekymring,» sa han til mig. Han anbragte sig paa bakdækket, saaledes at hans ene næsebor var rettet mot den tyrkiske flaate, det andet vendte md mot vort skib, og begyndte at blæse med saadan voldsomhet, at flaaten med masterne brækket og seil og tougverk ganske forreves blev drevet i havn, og mit skib naadde Italiens kyster i løpet av nogen timer.

Jeg fik imidlertid liten nytte av mine skatte. Ti tiltrods for alle motsatte forsikringer fra bibliotekar Jagemann i Weimar er tiggeriet i Italien saa frækt og politiet saa slet, at jeg ga ut størsteparten av min rigdom i almisser. Resten blev stjaalet av stratenrøvere paa Lorettos hellige grund, da jeg reiste til Rom. Knegtene gjorde sig ingen samvittighet av dette rov, ti en tusendel av hvad de stjal fra mig var rikelig nok til at de i Rom kunde kjøpe sig avlad for deres hele følge og deres børn og børnebørn. Men, mine herrer, det er over min sedvanlige sengetid — altsaa god nat!

————————