27 enig om, de gamle, og la det veere grunn nok. 3a lenge jeg kan minnes, nar vi vZert for §ent ute. I^en i ar var ikke den samlede av marsj tvingende nsdvendig. kaderen i floss startet fem minutter for oss andre, fulgt i nZelene av tvillingene, loffen avgikk tre minutter senere i springmarsj. Zkrapkaka matte skifte strsmper i siste sekund, nullet satt for nsit.
l^or fikk sting og matte
sitte fsr nun kuncle ga. salmebsker.
lette ester fier
t"led mor uncler armen stormet vi kirke bakken. I^en det var fiusst med plass. sola skinte, og det var fint skarefsre.
I^or
«leg sa pa dem da vi sang paskemorgen slukker sorgen til evig tid. kutteren satt med store tomme sier; intet var nenne sternere enn ennver opstandelse. kaderen sang med inn bitt gudsfrykt — nan nar ennå et Pauli ord eller to usagt. l.a dem skilles i navn! Wer kirkegangen vilde moderen ga tur med sin fsrstefsdte. I sakte marsj bar det ut over mot vserket. 3 — Kåre P.
