23 nådde badet og fikk appelsin pa sengen og leste tre av julelittersere, mens jeg tenkte pa klimaet pa t^oss. I^en dermed er også det beste sagt. 3kj3?rtorsdag inntraff ny nawrkatastrofe, og langfredag nenslepte 7uppa ledige swnder med a tute pa kammerset, påskeaften koldt vi rad, og kirkegangen fsrste påskedag artet sig nZermest som utrykking av brannkorpset. torsdag tok faderen tross nelligclagen sin vanlige mosjon ved nuggestabben i kjelleren. Vi satt ennå ved frokostbordet da vi nsrte nam i kjskkentrappen. Ingen gangart kan vZere mere uttr^ksfull enn overlsererens, og familien spisset ore. l"len da kan viste sig i doren, overtraff nan de verste anelser. <leg er overbevist om skjegg og nar realiter reiser sig pa nam i slike sieblikk. Du nar atter tatt en katt i nuset, /mna — skrek nan. kattefamilie, nekt det ikke! familie! ropte mor, nya er det du vager si, aldri i verden! 3)lv stykker, brslte nan. 3yv. Det vrimler. Qud, ropte mor. Nar nan fatt onger! Det bar ner i kjelleren med nele forsamlingen.
