Side:Lie,Bernt-Svend Bidevind-1911.djvu/96

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
92


— Og jeg svarer altsaa at det vist er det heldigste at en ikke gransker mere efter i den saken.

— Han har gransket rektor altsaa.

— Ja. Jeg merker det.

— Hvordan merker?

— Han er saa forkjellig rektor du!

— Hvordan forskjellig?

— Aa — hadde det været en av os andre og ikke den søte kjælegutten hans, saa tænker jeg der var blit andet av!

— Hvad andet?

— Du spør saa meget, synes jeg.

— Anton Bech stod med næverne i bukselommerne, ganske rolig uten at se sig om. Han bare saa Simon Selmer ret i fjæset og svarte:

— Ja jeg spør til du svarer altsaa. Til du tør svare.

— Tør — haa!

— Ja tør. Hvad mener du med at der var blit andet av?

— Jeg mener det jeg mener, jeg.

Anton Bech rykket ham nu like under øinene.

— Ja ser du, dette er vel nok. Men jeg spør dig altsaa om du tror jeg har fusket?

— Jeg tror ingenting jeg. Jeg bare vet at du har hat min regning i boken din.