tungt stønnende fremgang over alperne;- han saa støvskyen i øst av de fremtrængende huner og germaner; i sorte skygger laa middelalderens borger i skog og paa fjeld rundt i Tyskland og Frankrike, med klemt langt borte av kirkeklokker, brus av dæmpet munkesang bak klosterportene, og trompetstøt, lansebrud og slag paa skjold under ridderturneringene. Fra Norden kom skibe med Nordsjøens skumsprøit under de løftede dragehoder, ombord stod lyshaarede vikinger i blaa kofter og sølvbelte, blikket utover havet mot sydens eventyr og rigdomme. Længere frem var det som randt der lysen sol over verden, tunge taaker drev hen, og langt borte i lyset steg den nye verden frem av havet; hjemme i Europa hørtes Luthers klare tale i Worms midt imot keiser og pave, fra nord kom «Snekongen» Gustav Adolf med svensker og finner som et snehvitt veir ned i roteriet og uklarheten i Tyskland. – – – Saa blev billederne rikere og mangfoldigere, de vrimlet frem i øst og i vest, nord og syd, det var som de tok paa at kappes, alle landene, om at gjøre historien broket og vanskelig! I Spanien gik Filip den anden stum og mørk med sine prester og munker og holdt pinlige forhør i kjelderne og brandstinkende autodafeer paa gater og pladser; men Wilhelm av Oranien og de flittige nederlændere bød ham
