Side:Krag - Vestlandsviser.djvu/57

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Hvis du blir ræd ham, når han skråler løs,
da blir han nu rent forhakkende bøs.
Men hvis du reiser dig og siger fra,
smiler han — gamlen —: «Se det! Det var bra!»

Lensmand og skriver, ja amtmanden sjøl,
alle så er de nok ræd for hans brøl.
Men når han træffer en fatteslig krok,
gav han ham gjerne sin egen brok.

— Og når her så engang kommer en ny,
som går og smiler så fin og så kry,
da kan det hænde, vi ønsker, at den
hidsige futen vor var her igjen.