Side:Kabaler og kortkunster.pdf/39

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

37

plads ved siden av 6 — saa kommer 8 — saa 9 — 10 o. s. v. til og med 4. Først naar de er paa plads, har man lov til at lægge rækken nedover — som her blir 6 — 7 — 8 o. s. v. Naar den er færdig har man lov til at lægge de øvrige kort i raderne, men kortene maa lægges efter tur i hver rad. Fra kortstokken lægges et og et kort i tre bunker, men man har lov til at lægge kortene i hvilken bunke man vil. Det gjælder altsaa at lægge dem, saa flest mulig kort kan flyttes op samtidig. Hvis f. eks. det første kort man faar efter at 5 er lagt op er 8, blir det altsaa lagt øverst i en bunke. Nu bør man ikke lægge et kort paa det, som kan stænge, men heller fylde de to andre bunker, saa 8 er fri, straks man har faat 6 og 7. Jo før første vandrette og lodrette linje er færdig, jo lettere er det at faa kabalen til at gaa. Senere har man mere frihet til at lægge op. Man har ganske vist ikke lov til at springe over kort i de vandrette linjer — der maa lægges i næst øverste 6, 7, 8, 9, 10 o. s. v., i tredje 7, 8, 9, 10 o. s. v., i fjerde 8, 9, 10, kn, d o. s. v. ; men hvis man f. eks. faar en konge, før de øverste rader er kommet saa langt som til konge, kan man lægge den ved siden av damen i sidste linje og bygge videre paa den. Likeledes i de øvrige rader. Kortstokken lægges to ganger og man blander 4