74 gikk opn til moren for å forberede henne på at han måtte !'a pe_n_gene sine ut nå i februar. Da ville han gå til madam Holman. Det falt ham inn at moren var litt forfjamset og glemsk mens hun laget kaffen. Hun mente hun var halvtullet i dag, sa hun, men kaffe skulle han ha, og julen skulle "han ikke bære ut. Det hadde ikke vært skikk der hun var vokset opp, det. . Å l9i 41, rå Nikolai skulle alt ha disse skillingene sine nå? FIun var blitt så glemsk alr seg at hun i-kke hlddl tenkt på at det var så snart. Og-så hadde hun like fgr jul måttet_greie ut et påkrav for"kaffe og sukker som hun for sitt liv ikke haåde tenkt eller viss't skulle komme på henne fgr over markedet eller sankthans . . . Men, _han skulle bare ikke være redd, hun visste nok hvor hun skulle skaffe pengene, ville hun bare knytte huen på og gå ut etter deni 19å, rl drikk nå, Nikolai, den er sterk som fjell. Det er ikke jul mer enn 6n gang om årer, sier de på larrds- llg{u:. . .Je.g me.ner du ei redd j.g, - foi pengene dine? ^Å lgi, bry de,g ikke. Har 8å16ro, *or d-i .r, Tovt noe, så holder hun det_, og så kan du være rolig. Slik som han Ludvik vår imot meg nå sist iljen han va.r inne her, -- 4et var enda etteråiddagen lgr lille- julaften, - så står det ikke fast for Bar6ro for noen skillinger, når jeg sier spnnen min rrenger d. - . -. -. Å nei da! -^ Nåda, nåda, Nikolai, vær ikke slik, du hprer jo du får dem. Kors bevars så du ser på meg!> Han sa ingen ting, satt bare in Iarig stund uten er ord, 99 Barbro synres det ble rent trykkEnde stille. Hun fors/kte snart så og snart så: , .-Jeg. skal freste på det straks over helgen . Nei, aldri skulle jeg lånt pengene dine haddejeg visst det skulle bli til dette . .> ,,')f i;.Tå';a111åiiutå:ro:.,t1'T.å:",il:j;,åiå,jf på å tigge Ludvik Øejergang errer dem, så er^ vi skilt ;
