Side:Ibsen Samlede Værker IX.djvu/415

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
Foldal

Men er da ikke det i grunden venskab, John Gabriel?

Borkman

(smiler bittert). Jo, det, at bedrage, – det er venskab. Det har du ret i. Den erfaring har jeg gjort en gang før.

Foldal

(ser hen på ham). Ikke noget digterkald. Og det kunde du sige mig så hårdhændt.

Borkman

(blødere i stemmen). Nå, jeg er jo ikke nogen sagkyndig på det område.

Foldal

Kanske mere end du selv véd.

Borkman

Jeg?

Foldal

(sagte). Ja, du. For jeg har selv havt mine tvil – en gang imellem, skal du vide. Den grufulde tvil – at jeg har forkvaklet livet for en indbildnings skyld.

Borkman

Har du selv tvil, da står du på faldende fødder.

Foldal

Derfor var det så trøsterigt for mig at komme her og støtte mig op til dig, som troede. (tager sin hat.) – Men nu er du som en fremmed for mig.