Side:Ibsen Samlede Værker IX.djvu/390

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
Ella Rentheim

Hvor det så end skulde bære hen med ham til slut –

Fru Borkman

Det fik næsten være det samme, synes jeg.

Ella Rentheim

(tager sit overtøj på armen). For første gang i livet er vi to tvillingsøstre enige. – God nat, Gunhild. (hun går ud gennem forstuen.)

(Musiken lyder stærkere oppe fra salen.)

Fru Borkman

(står en stund stille, farer sammen, krymper sig og hvisker uvilkårligt). Ulven tuder igen. – Den syge ulven. (hun står et øjeblik, så kaster hun sig ned på gulvtæppet, vrider og vånder sig og hvisker i jammer.) Erhart! Erhart, – vær tro imod mig! Å, kom hjem og hjælp din mor! For jeg bærer ikke dette liv længer!