Side:Ibsen Samlede Værker IX.djvu/382

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

forladt, som sagt, – så vil jeg prøve, om jeg kan kaste runer efter Dem.

Erhart

(ler). Å, sådan! Vil De nu prøve det igen.

Fru Wilton

(halvt alvorlig). Ja, pass Dem nu. Når jeg nu går nedover, så vil jeg sige indvendig, – rigtig ud af min inderste vilje vil jeg sige: Student Erhart Borkman, – tag straks Deres hat!

Fru Borkman

Og så ta'r han den, tror De?

Fru Wilton

(leende). Ja bevar's vel; så griber han straks hatten. Og så vil jeg sige: Træk pent yderfrakken på Dem, Erhart Borkman! Og galoscherne! Glem endelig ikke galoscherne! Og følg mig så efter! Lydig, lydig, lydig!

Erhart

(med tvungen munterhed). Ja, det kan De stole på.

Fru Wilton

(med løftet pegefinger). Lydig! Lydig! – God Nat! (Hun ler og nikker til damerne og lukker døren efter sig.)

Fru Borkman

Driver hun virkelig den slags kunster?

Erhart

Å, langt ifra. Hvor kan du da tro det? Det