FORORD Når jeg har tillatt mig å samle sammen en del dikte i en liten bok, da er det ikke som en begynnende forfatter av skjønnlitteratur. Vel vitende at den vingede hest som får den klare kilde til å strømme, stadig må holdes i øvelse for å klare de vanskelige ritt og dessuten må strigles og pusses for riktig å ta sig ut, forstår jeg at en ganger som så sjelden brukes, lett blir stivbent og ikke løper elegant i den bundne stil. Når jeg allikevel lar min gudbrandsdalske hest et øieblikk komme frem mellem de finere rasedyr, da er grunnen at den, fostret i „dalenes dal“, der går som en av de store årer op til mor Norges hjerte, så tydelig har følt mange pulsslag, som ut gikk derfrå. Disse har derfor gitt sig utslag i ytringer av glede eller sorg. Da disse ytringer er kommet frem gjennem en lengere årrekke, tenkte jeg at de kanskje kunde gi et lite bidrag til tidsbilledet. Diktene er derfor satt op i den orden i hvilken de er skrevet og i regelen med den rettskrivning som første gang blev brukt. Jeg håper de ærede bokanmeldere som leser dette forord, vil forstå at denne lille samling bør være undratt deres kritiske penner og bare få være hvad den utgir sig for.
Vestre Aker. Febr. 1930.
