8 «Du or en god og BtrevBvm pike, min Bnilde I.eBbet! Bkrap de ekle Bkjellene godt av liBken og torglem det ikke!»
Hastig sanket hun hansker og lommetørklæ op fra bordet og ilte ut av det kalvdunkle kammeret. Fru Lucinde ventet henne precis klokken tolv! — 3olen Bkinte. vet var var i lukten. 0g stille! Btille 30111 en var6ag Bsnn6nk^ell3! Alartnina blev Btaen6e ute pa den nsie Btentrappen. Oet var umulig, kun vi3Bte 6et var umulig — 6e Bkrev ikke mer enn den tvvende marB — og Bneen dekket enda brogenene . . . tor <Fud er ingenting umulig og (^ud er tiiBted6 i alle gleder — kun Hente den kj°ere dutt av pop pel, kun kjente den Bst og tvdelig i Bine utBpilte N6Bebor Bammen med en srliten lunk av Bol varme! I^ordrsmt Btirret kun pa almenningen, Bom la og bakte Big i Bolen, pa elven og pakkKuB6ne — et BUg av lengBel tok puBten lra kenne — a, kadde kun kunnet KaBte katt og talma og Bmette ned pa tlatbrvggene med et B^'al over kodet! Da lsd en klinger Bslvklar tone inne tra Kußet — det nve kabinetturet i Btuen 810 tolv, allerede tolv! I^orizkrekket Bamlet kun Bk^'srtene i begge kender og ilte ned over trappen. I det Bamme kun Batte toten pa gaten, kom det
