Side:Historisk Tidsskrift (Norway), fjerde Række, sjette Bind (1910).djvu/113

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
109
FRA VOLDEMAR LØVENDAHLS TID.

stærk Kritik over den hele Processes Anlægsmaade og flere til Støtte af Anklagen mod Morsing detaljerede Oplysningers Uholdbarhed. – »Hvad Gen.lt. Tritzschlers Sag angaar, san har General, Baron Løvendahl under sin Nærværelse her forlangt og modtaget skriftlig Indberetning fra nogle Generalmajorer og Oberster, som vare sammen med ham i Felten. Denne skal han have taget med sig.«

De nærmere Detaljer i Anledning af Bonden Husebys Anklager vare efter Viereggs og Sverdfegers Fremstilling følgende.

Huseby havde i 1710 forskjellige Gange og til forskjellige Personer saasom 2 Borgere paa Fredrikshald, Nils Jacobsen og Ole Bjørnsen, Kapellanen sammesteds Peder Sørensen og dennes Børns Informator Arnoldt Rasch og tilsidst ogsaa til Biskoppen i Kristiania, Dr. Hans Munck[1] ladet sig forlyde med, at han Høsten 1709 var bleven sendt med Breve til Præsten Bagge i Skee Sogn paa Viksiden. Til denne skulde han være kommen en Aften i Tiggerklæder, være blevet der om Natten, hvorefter han den følgende Dag var bleven expederet tilbage med Breve samt en Sæk, der for oven og neden indeholdt Havre, men i Midten noget andet, som han ikke kunde vide, hvad var. Sækken, der var saa tung som en Mands Vægt, var blevet bragt til Generalløitnantens Kvarter, hvor den var blevet afleveret. – Examineret herom te Sept. 1710 benægtede imidlertid Huseby dette under Edsaflæggelse. »Saadant var aldrig skeet eller udtalt i saadan Mening. Vedkommende havde talt om 2 Kasser og en Sæk, som en Tolder i Strømstad det foregaaende Aar, da Krigen var begyndt, havde ladet bringe herop, og som viste sig ikke at indeholde andet end Kjød. – Han havde aldrig været sendt til Viksiden, hverken af

  1. 1699–1712.