loven har Herredsinddelingen tidligere været almindelig i Gulathingslagen, men ogsaa der er tydeligvis Herredet en Underafdeling af Ottinger og Fjerdinger, altsaa omtrent som de nuværende Sogne.[1] Herredet er saaledes et altfor lidet Distrikt til at regjeres af en Herse, selv om der havde været „fire eller flere“ i hvert Fylke. – Jeg skulde ogsaa være tilbøielig til at tro, at Herse-titelen er opfunden eller ialfald første Gang teknisk anvendt af Harald Haarfagre og ikke tilhører Tiden før ham. Vistnok bruger Sagaerne (f. Ex. Fagrskinna) Titelen ogsaa før hans Tid, og Landnamsmændenes Slægtregistre stiger ofte op til ældre Herser; men dette har vel ikke større Betydning
- ↑ Maurer har antaget, at naar ældre Gulathingslov c. 12 efter Fylkeskirker opregner Fjerdingskirker, Ottingskirker og Herredskirker, har den ældste Text (Olavs Recension) kun havt Herredskirker, den yngre (Magnus’s Rec.) oprindelig kun Fjerdings- og Ottingskirker, og at da uheldige Afskrivere har beholdt begge Dele, hvoraf vilde fremgaa, at Herredsinddelingen faldt sammen med Fjerdingsinddelingen. Denne Theori maa imidlertid bortfalde, da Haandskriftet C, der kun indeholder Olavs Recension, virkelig har samme Text som Codex Ranzovianus, saaledes som det vil blive oplyst i 4de Bind af Norges gamle Love.
i Vestfold: Angrheimsherað (Stokke Sogn); paa Hedemarken: Lómherað (sydl. Del af Ringsaker), Mansheimsherað (Redalen i Birid); i Østerdalen: Alfrheimsherað (Elverum); i Hadafylke: Krødisherað (Krydsherred); i Valders: Galaherað (Røen Sogn), Hliðarherað (Hegge Sogn), Hvamsherað (Lomen Sogn), Skrauthvalsherað (Skrutvold Sogn); i Grenafylke: Bøjarherað (Bøherred), Grandalsheraö (Grandsherred), Nesherað (Nes Sogn), Sauðaherað (Saude Sogn), Lundaherað (Lunde Sogn) og Litlaherað; i Hordaland: Kvennaherað (Kvinnherred), Samlaherað (Jondalen) og Árlandsherað (Samnanger).
