Side:Garborg - I Helheim.djvu/125

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


I Verdi er eg gløymd, og ingin nemner
det Namn som ein Gong var so høgt i Rop.
Dei som eg undan trengde no seg hemner;
no er det dei som eig den store Hop.
No er det dei som fram mot Høgdi stemner,
og kvar dei kjem det Kviskring vert og Kóp.
Eg magtlaus er. Og tomt min Klage tonar;
det spillte Kvad eg aldri uppatt sonar.


————————


Midt i eit eimande
Svaavel-Dy
ligg Babylon, sveipt
i ei Skoddesky.

Der driv det fullt
paa Gate og Torg
med Mas og Møde
og faafengd Sorg.

Der er det Staak
og endelaus Strid
Aar og Ævur
og all Tid.

Dei geispar og sukkar
av Hjartegrunn: