Denne siden er godkjent
K R A V S M A N N E N
Ho ligg um Natt i Benken sin
og lyder paa den tunge Vind,
som læt og græt um Stova.
Og Timar sig so smaatt um Senn.
Ho frys og skjelv og stundom brenn;
og aldri fær ho sova.
Som so ho ligg der mod og ør,
det bankar hardt paa Ute-Dør,
og henne just det varar.
Ho upp og ut og kring seg ser.
Er Folk paa Veg i slikt eit Vêr?
— Ho spỳrr, men ingin svarar.
Tri Gongir slik ho fara maa;
men inkje Liv der er aa sjaa.
Daa maa ho ottast Faare.
Ho breider seg i Benken ned,
og so med Munnen att ho bed
tri Gongir Fadervaare.
Som der ho ligg i Sveitelaug,
paa Golve blaanar fram ein Draug
som upp av Jordi skotin.
