Side:Garborg - Burtkomne Faderen.djvu/63

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

at han aldri skal vera glad,
men rædd,
rædd i sitt Hjarta, rædd i sitt Samvit,
rædd Gud og Mann,
til han vert rædd seg sjølv,
og rædd deg,
og døyr som eg no,
aaleine og i Angest.

Ja gakk, naar du vil!
Eg hatar deg.
Baani mine tok du,
fyrst Hugen, sidan alt;
framande veks dei upp langt burte
og gløymer Far sin.
Vondt skal fylgja dykk
kor De fer;
og han som ligg i Gravi
tilgjev dykk aldri.

XXVII.

Sterke er vonde Tankar; der er ikkje Raad for dei.