at det var ingen sannsynlighet for at man så «Fram» igjen. Fraværende eksperter sendte brev til møtet med lignende innhold. Hertil kan l«ie8 en artikkel i et amerikansk tidsskrift av general Greely (lederen av den ulykkelige ekspedisjon 1881—84). Ingen hydrograf vil for alvor diskutere Nansens teori om polarBtr»mmene, ingen arktisk reisende vil slutte sig til hele projektet. mener han, og slutter artikkelen med: «Arktiske opdagelsesreiser har nok av dumdristighet og farer i sine lovlige og anerkjente metoder, om de ikke også skal bære byrden av dr. Nansens ulogiske plan til Belv ødeleggelse.»
Men på den annen side fikk Nansen støtte for sin plan av en videnskapelig autoritet som den tyske professor og redaktør Supan, av den skotske naturforsker John Murray og av selve presidenten for det Geografiske selskap i London, Sir Clements Markham, som ikke var med på møtet, men senere uttalte sin tro på et heldig utfall.
Det var sent på kveld da Nansen selv fikk ordet til et kort svar pa de mange tvil og innvendinger og advarsler. Hans overbevisning om planens riktighet var like urokkelig. Admiral Nares hadde bemerket at en arktisk ekspedisjon alltid bør ha en sikker retrettlinje. Til det svarer Nansen: «Jeg er av en motsatt mening. Under min Grønlandsferd beviste jeg at det er mulig å utrette noget også uten retrettlinje. lor da brente vi våre Bkib bak oss, og kom til tross for dette over Grønland, og jeg håper på lykken også når vi denne gang kaster broene bak oss av.»
Det var denne samme retrettløse ånd som gav en skute navnet «Fram.»
?olk herhjemme, hvad sa de til denne polferden? Mann og mann imellem i de brede lag var der stor spenning ved planen, en spenning som gjemte adBkillig engstelse.
