som en far. Hans samaritanarbeide for de spedalske og for mange andre har sikkert ikke latt den unge Nansen uberørt.
Holdt hadde også sterke litterære interesser. l hans store boksamling var cien norske og den danske gullalderlitteratur fyldig representert, særlig Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. Holdt leste gjerne disses verker høit om kveldene, og ingen var mere optatt og grepet enn Nansen.
Det er eiendommelig for disse to menn, at deres vennskap var ganske überørt av deres forskjellige forhold til religion og kirke. Den høie idealitet og sterkt utvik* lede menneskekjærlighet som besjelet begge i deres yrke, skjøv det religiøse spørsmål i bakgrunnen. Kjærlighetsbudet var for Holdt det centrale i kristendommen, og her fant han noget beslektet noB Nansen, som han håbet vilde utvikle sig sterkere og sterkere. Derfor gledet han sig så inderlig over Nansens samaritangjerning overfor krigsfanger og flyktninger og hungerens ofre.
Bergensårene, ikke minst livet i Holdts hjem, har hatt mer å si for Nansens utvikling enn vi hittil har tenkt. I brever til Holdt lra de senere ar finnes ofte sterke uttrykk for takknemlighet for den uforglemmelige tid i det kjære hjem i Bergen. Nogen utdrag av disse vil best vise hvad Holdts hjem nar betydd for Nansen. let brev lra 1922 : «I to trofaste gav mig et så godt, trygt hjem, var alltid så elskelige og er uadskillelig knyttet sammen med noget aV det beste og skjønneste i et ofte omflakkende og slitsomt liv.
Du taler om mitt virke, men om det som så meget annet i mitt liv, hvis det har bragt noget godt, har vel både nun og du eders store del, for de mest grunn leggende år i mitt liv levet jeg jo sammen med eder to, og da fikk jeg så mange av de beste inntrykk inn forlivet.»[1]
Slik holdt han forbindelsen vedlike med sitt kjære
- ↑ Efter optegnelser og brever meddelt forf. av deres venn overlærer R. Hille i Bergen.
