tenkte og drømte. Men 7 år efter Vikingferden stod Nansen i svenska selskapet for antropologi og geografi og mottok av kong Oscar Vegamedaljen, da Grønlandsferden var utført.
2. mai et glimt av Spitsbergen, 25 mai er de opunder Island med en kort landgang.
Endelig efter 5 uker blir det fangst. Og nu bærer det løs natt og dag. Videnskapsmannen forvandles til selskytter. Det er liv for ham. Det viser sig snart at ingen ifører en sikrere og rappere rifle enn han. Han blir snart betrodd å være fører og skytter på en av de største fangstbåtene, fangstopgavene fra dag til dag viser at Nansens båt er en av de beste og ofte den beste. Det gav respekt.
Han imponerer dem med sine idrettsferdigheter og sine krefter. En dag de morer sig med å prøve krefter, vipper han alle 61 mann op i revkrok så de triller bortover dekket. Og så vilde kapteinen friste. De la sig ned på ryggen med høire siden inn til hinannen, med benene hver sin vei, høire arm huket godt fast i den annens ditto, så op med høire ben, hugger fatt i den annen, og som et nøste triller kapteinen bort ekter dekket. Mannskapet skoggerlo. Men kapteinen vilde friste igjen, og nu vilde han ha bedre tid på sig. Endelig var han klar, benene op. Men nu var han blitt merkelig tung. Nansen brøt på, men den annen vilde ikke over. Nansen brøt verre, bente kneet hans helt ned mot hodet; men rundt fikk nan ham ikke. Mann* skapet lo vilt. Men nu begynte kapteinen å skrike og be for sig at Nansen skulde slippe. — Kapteinen hadde stukket venstre foten inn i en ringbolt i dekket, og hadde tenkt å få lurt sin motpart pa den måten. Men han greide det ikke, Nansens uhyrlige krefter holdt på å splitte ham op, til stor jubel kor alle de andre overvunne naturligvis.
Den lærde fyren med alle de rare greiene sine, glass og instrumenter, og hover som hang langs skibssiden og kom op med alskens svineri i, som han satt og rotet med i dagevis under mikroskopet, han var
