underretning om den norske samaritans verk der ute i verden. En stavhoppers bedrifter, eller en boksers, blir nøiere fulgt og berettet, dereß hjemkomst fyller brygger og gater med tuseners jubel.
Nu, da «helten fra de øde ismarker» kom fra en annen slags arbeidsmark, innehavende en rekord, i menneskekj ærlighetens tjeneste, vunnet i en kamp med en innsats av alle krefter og livet med, en kamp som redder millioner av menneskeliv, da var det stille i avisene, stille og tomt i gatene.
Men historiens genius risser i stillhet en dåd inn med dvpe snitt i sin tavle.
I den engelske kanal, på Isle of Wight, ligger en skole — Bembridge School — som i kraft av sin beliggenhet har sjøen og skuter på netthinnen bestandig.
En del av guttene på denne skolen, med sin bestyrer kom i april 1928 på en liten dampbåt til Oslo. De lempet med stor forsiktighet i land en uhyre kasse, fikk den på en lastebil og kjørte avsted, med guttene på toppen av kassen. Ut til Lysaker, inn på en vei som heter «Fridtjof Nansens vei», en smal, buktet, fredelig vei, som slynger sig frem mellem trær og villaer, frem til Fridtjof Nansens hjem, «Polhøgda».
Polhøgda ligger for sig selv, innenfor et vakthold av høie, ranke, rødstammede furuer, en naturpark på 50 mål, et stykke urskog. Her er et herlig utsyn, over trekroner og mellem stammer, til fjorden og åsene om kring. Nettop her måtte Nansen bygge og bo.
Forte, flinke, forsiktige hender tok fatt og pakket op, og til avtalt tid Btod guttenes verk opBtillet i den store hall midt i huset.
På gulvet lå hammen av en isbjørn, med de svœre labbene strakt frem på gulvet; hadde den hatt hodet og noget å se med, vilde den visst ha tapt det igjen, ved
