er således ved Folkeforbundets hjelp forvandlet til frem* gang, sier Nansen i en beretning.
Og rimeligvis har Mr. Johnson, Nansens mange* årige medarbeider, høikommissæradjoint for flyktninger, megen rett til å uttale, at de greske flyktninger, engang i ytterste nød, nu lykkelige mennesker i blomstrende provinser, — de vil ikke så snart glemme Nansen.
Dagen efter Nansens død forelå i Folkeforbundets Rådsmøte meddelelse om at bosetningen i Makedonia av greske flyktninger fra I.ille-^Bia nu var Zjennemksrt. og administrasjonen overtatt av den greske regjering.
Den greske minister Michalacopaulos bragte den av døde en dypfølt takk fra det greske folk for den hjelp han hadde ydet det i den tunge tid elter katastrofen ved Smyrna.
Nansens siste redningsopgave blev 2 frelse de ulyk* kelige rester av det armenske folk. Krigsfangers og flyktningers saga er en sum av lidelser som vanskelig kan skildres i ord, sier Nansen, men veier lite mot den armenske tragedie med alle dens redsler.
I forordet til sin bok: Gjennem Armenia, sier Nansen: «Det er mitt håp at kjensgjerningene vil fra disse blade rope til Europas samvittighet.»
Folkeforbundets Råd hadde gjentagne ganger drøftet om noget kunde giøres for de armenske flyktninger, som var i stor nød i forskjellige land, og opfordret sin høi* kommissær Fridtjof Nansen til å t2 sig av 0332 dette spørsmål. Klar over ansvaret ved 2ta på sig 82 van* Bkeli3 et arbeide, sa Nansen nei, men lot sig tilslutt overtale til sammen med det Internasjonale Arbeidsbyrå 2 gjøre et forsøk, og Forbundets Forsamling stillet en sum til rådighet til undersøkelser og forberedelser.
Av representantene for de armenske flyktninger var der sendt en plan til Forbundets Råd om overføring av
