ter som nådde gjort særlig inntrykk, svarte han: Hans
enestående objektivitet og upartiskhet. Han betrakter
alltid sakene fullkommen adskilt fra politiske og andre
hensyn, og tenkte utelukkende på de personers velferd
han i «ieblikket hadde med å gjøre.
Det var, mener Mr. Johnson, særlig denne egen*
skap som gjorde det mulig å løse det vanskelige krigs*
fangespørsmål, ved den vant han sovjets tillit, «den
eneste mann utenfor Russland som russerne
stolte på».[1]
Under hungersnøden stod de filantropiske organisa* sjoner i England og Amerika rådløse, de kunde ikke få adgang til Russland. Men Nansen løste problemet. Han gjorde sig selv til garant. På hans hensikter og upartiskhet stolte russerne. Så kom hjelperne inn, som Nansens representanter. For ham var ikke Russland «noget som var utenfor menneskeheten» . I^ten Zocivil^e oZ tillit kan ikke no^et Bamliv leveB eller Bamvirke e>veB nverken mellem individer eller Btater. 3a olev OZB2 denne ene mann paleBBet den ene BVXre opZave elter den annen, til nanB lijerte braBt under byrden. «^lan Bkal till)2ke til (^XBarB 0^ tidBalder kor 2 8e lignende verdenBopAaver la^t i en enkelt privat- M2NNB nender,» Bier en 2nnen 2v I^anBenB medarbeidere. major ()uiBlin^.
Den gresk-tyrkiske krig var utpå sommeren 1922 endt med et Knusende nederlag for grekerne. Henved 11/2 million grekere og armeniere flvktet i vill panikk fra Trakia og Lille-Asia over til Grekenland.
De 300 000 fra Øst-Trakia fikk tid til å ta med sig
- ↑ Han blev en tid skygget av spion. Han brød sig ingenting om det. «Jeg har ingen ting å skjule,» sa han.