Men kom der vanskeligheter de ikke kunde klare, kom han straks, og klarte dem. Hans medarbeidere beundret ham og gikk gjennem ild og vann for ham, det var en ære 2 være hans mann og ligne ham i kraft og offervilje. Og mange flinke og otkervillige folk meldte sig til hans tjeneste. Hans norske sekretær, kaptein Finne, tjenstgjorde under hele arbeidet med krigsfangene uten lønn. Som han selv, i de 10 år ikke en øre i lønn. Fordringsløs, reiste pa billigste måte, bodde på billige •hoteller, hans reiseregninger er ufattelig små. Toll- og passfolkene ved grensene kjente den høie skikkelsen, med det værbitte, magre ansikt, og slapp ham og hans vesle, slitte håndkoffert fort forbi alle formaliteter.
Ennu før arbeidet med å sende hjem krigsfangene var slutt, overtok Nansen fra Folkenes Forbund et nytt og enda vanskeligere iiverv, i september 1921.
Efter den russiske revolusjon i 1917, og efter motrevolusjonen, da Oenikins. Koltschaks og Wrangels armeer var slått, var mer enn halvannen million russiske flyktninger spredt utover Europa og Asia.
Fra september 1921 til sin død var Nansen optatt med dette arbeide. Fra 1924 til 1929 sammen med det Internasjonale Arbeidsbyrå i Genf. Det strieste taket stod på i 1922—24. Bare nogen få flyktninger hadde fått arbeide, de fleste var uten arbeide og i stor nød, og til besvær og byrde for de land de opholdt sig i. Opgaven var a finne steder 2 overføre dem til, hvor de kunde få ophold og klare sig selv. Det var et stort arbeide bare 2 få rede på hvor de var, og komme i forbindelse med dem, for så å anbringe dem der de passet best.
Det Var påny å få istånd et stort samvirke mellem mange land og mange institusjoner, i Amerika og Europa. Det var ikke alle land Bvm var så villige til det. Mange
