De unge lesere, i skole, eller nettop utklekket av skolen, vet jo så meget om 1905 at vi her ikke skal repetere nvad lærebøkene inneholder.
Hvorfor unionen mellem Norge og Sverige blev opløst i 1905, vet vi altså. N u er begge folk klar over, at det var bra og riktig at unionen opløstes. Men i 1905 var de to folk så lite enige om det, at de begge rustet det de orket, og stod ferdige til å avgjøre uenigheten ved hjelp av krig.
Det vilde vært en stor ulykke om de to så nær* stående folk på den skandinaviske halvø skulde gått til krig mot hverandre. En krig avgjør ikke hvor retten er, men bare hvor makten er, og avler hat og nevn trang gjennem lange tider og blir årsak til ny krig.
Det tok lang tid før det norske folk fikk samlet sig til enighet, så hele folket vilde den ene ting: full like* stilling med Sverige innenfor unionen, eller få unionen opløst. Det er vågelig spill nar to folk står slik over* for hverandre som Norge og Sverige gjorde i 1905. Det trenges mot hos folkets ledere til 2 ta de skjebne* svangre beslutninger, og stor klokskap og koldblodighet for å kunne opna gjennem fredelig forhandling 2 komme til enighet istedenfor til en avgjørelse gjennem krig.
Slike modige og kloke og koldblodige ledere hadde begge folk i det farlige ar 1905.
Nansen var ikke politiker, vilde heller ikke være det. Heller ikke i 1905 vilde han ta mot nogen poli* tisk stilling. Men få nordmenn har likevel spilt 82 viktig en politisk rolle som Nansen i 1905.
Først her hjemme, da folket og de ansvarlige ledere begynte a vakle, under det truende uvær fra øst, og vek tilbake for den avgjørende handling.
Da trådte den mann frem som før hadde vist han hadde mot til å handle, Fridtjof Nansen. Det skjedde i de berømte artikler i «Verdens Gang», den første kom 12. februar: «Veien». Med få dagers mellemrum de andre : «Menn», «Mot», «Lettsindighet», korte,
