Isbjørn.
Tegning ay Nansen
sier Blessing. «Ja gjør det,» mener Hansen. Og Blessing forsiktig avsted pa tå, så bjørnen ikke skulde bli redd nam. Imenß hadde bamsen fått øie på dem og fått vær av dem; den kom luntende rett efter nesen. Hansen begynte å overvinne sin frykt for 2 skremme. Så fikk den se Blessing som på letten fot snek sig avsted mot skuten, og satte bent mot ham. Blessing blev nu også beroliget med hensyn til bjørnens nerver, han stanset tvilrådig, men ekter en smule betenkning kom han til det resultat at det i grunnen var hyggeligere å være tre enn en, og søkte tilbake til de andre fortere enn han hadde forlatt dem. Bjørnen tok samme kurs, og gjorde nu god k2rt. Hansen syntes det blev litt betenkelig, og mente tiden var kommet til å anvende et middel han hadde sett anbefalt i en bok — han reiste sig i sin fulle høide, slo med armene og hylte
