myndighetene kan være med på å dempe eller eskalere konflikter. Derfor skal Justis- og politidepartementet oppdatere og videreutvikle sin medie- og kommunikasjonsstrategi for å ta hensyn til dette, blant annet basert på erfaringene fra Storbritannia.
|
Politietssikkerhetstjeneste. "Terrortrusselen i Norge var generelt lav i 2009. Det pågår imidlertid aktiviteter i enkelte miljøer som kan bidra til å endre trusselsituasjonen i løpet av 2010. Dette gjelder i første rekke miljøer inspirert av ekstrem islamistisk ideologi. Ekstreme islamister har ikke lykkes i å gjennomføre terroraksjoner i Europa i 2009. I løpet av det siste året har det imidlertid blitt avdekket flere konkrete terrorplaner i vestlige land, samt gjennomført en rekke arrestasjoner i terrorsammenheng. (...) Trusselen fra ekstreme islamister i Norge kan imidlertid øke dersom deres utenlandske kontakter endrer sin strategi til også å omfatte mål i Europa. (...) De høyreekstreme gruppene i Norge fremstår som uorganiserte og er svekket på grunn av svak rekruttering og lavt aktivitetsnivå. (...) Trusselen fra de norske venstreekstreme miljøene knyttes spesielt til demonstrasjoner og markeringer mot diplomatiske representasjoner i Norge." |
Det komplekse årsaksbildet bak radikalisering og voldelig ekstremisme berører en rekke samfunnsområder som i dag er ansvarsmessig fordelt mellom forskjellige offentlige myndighetsorganer på statlig og kommunalt nivå. En enkelt virksomhet har ikke alene alle virkemidlene som er nødvendige for en effektiv forebygging. Derfor er det nødvendig med økt koordinering av de ulike forebyggingstiltakene.
Forebygging av voldelig ekstremisme kan heller ikke gjennomføres av offentlige myndighetsorganer alene. Handlingsplanen bygger på en grunntanke om å motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme ved hjelp av åpne, demokratiske og allment aksepterte virkemidler. God og konstruktiv dialog med kulturelle, frivillige og religiøse organisasjoner, ulike minoritetsmiljøer og lokalmiljøet for øvrig vil være et sentralt element.
Flere departementer med underliggende virksomheter har utviklet tiltak for sårbare grupper som ikke automatisk kan ses i sammenheng med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Disse generelle tiltakene er likevel å betrakte som viktige virkemidler også i denne forebyggingsstrategien, fordi de kan bidra til å fjerne grobunnene til problemet. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme handler i bunn og grunn om generell kriminalitetsforebygging. Om en person ender opp med rusproblemer, som kriminell eller som voldelig ekstremist er ofte tilfeldig og avhenger av "hvem som når en først". Fellestrekket er sårbarhet, derfor vil gode forebyggende tiltak ofte være generelle tiltak.
I Soria Moria I (2005-2009) uttalte regjeringen at den vil styrke beredskapen mot terror- og sabotasjeaksjoner. Justispolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske ansvarsområder skal avklares. Antiterrorstrategien skal bygge på justispolitiske prinsipper og virkemidlene følge av det. I Soria Moria II (2009-2013) understreker regjeringen at den vil ha en helhetlig kriminalpolitikk for å forebygge bedre, oppklare mer og reagere og rehabilitere mer effektivt. "Vi vil følge opp forebyggingsstrategien: Fellesskap – trygghet – utjevning, videreutvikle politirådene og etablere målekriterier for forebyggende arbeid."
Sommeren 2009 la regjeringen frem en felles strategi for forebygging[1] Strategien viser hvordan god forebygging på en rekke samfunnsområder er en investering for fremtiden.
Forebygging dreier seg om å legge til rette for et trygt samfunn med gode levekår for hele befolkningen. Strategien tar utgangspunkt i at vi bruker svært mye ressurser på å "reparere" der noe allerede har gått galt, i stedet for å forebygge problemene og spare både menneskelige og økonomiske ressurser. Det gjelder ikke bare kriminalitet, men kan for eksempel handle om hvordan vi bruker helsebudsjettet på behandling av sykdommer som kunne vært forbygget, eller hvordan NAV bruker ressurser på å få mennesker inn i arbeidslivet etter at de har falt av et utdanningsløp de burde ha fått hjelp til å fullføre. Det er også nylig lagt frem en kriminalitetsforebyggende handlingsplan med 35 tiltak for økt trygghet.[2] Handlingsplanen for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme bygger videre på disse to dokumentene, og de tre utfyller hverandre.
Handlingsplanen avgrenses til å fokusere på forebygging. Politiets etterforskningsmessige oppgaver faller således utenfor planens rammer.