Innledning
I Norge har vi de senere år langt på vei vært forskånet for alvorlige terrorhandlinger. Men det betyr ikke at radikalisering og voldelig ekstremisme, og i ytterste konsekvens terrorisme, ikke kan ramme også oss. Derfor legger regjeringen frem en handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, i tråd med regjeringens generelle intensjon om å forebygge heller enn å reparere. Gjennom denne handlingsplanen vil regjeringen sikre et mer helhetlig grunnlag for koordinering av samfunnets tiltak for å motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme, samtidig som hensynet til demokrati, rettssikkerhet og et inkluderende samfunn ivaretas.
|
Begrepet "ekstrem" refererer i denne sammenheng til holdninger til bruk av vold. En ekstrem person er således en person som aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål. "Ekstremisme" henspeiler derfor kun på valg av virkemidler og ikke på politiske mål. Med "radikalisering" menes her den prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. Slik sett vil radikalisering kunne representere en prosess som under gitte forutsetninger, vil kunne utvikle seg til ekstremisme. |
I et demokratisk samfunn dreier voldelig ekstremisme seg om strømninger, som i den ytterste konsekvens kan true demokratiet, den offentlige sikkerhet eller bestemte samfunnsgrupper med voldelige handlinger eller oppfordring til slike.
Myndighetenes primære oppgave er å forebygge og avverge at det skjer terrorhandlinger på norsk territorium rettet mot norske eller utenlandske interesser. Det er samtidig viktig å forhindre at terrorhandlinger i andre land blir planlagt eller støttet av personer som oppholder seg i Norge, eller at Norge blir brukt som skjulested eller "base" for terrorister. Den generelle terrortrusselen i Norge er i dag vurdert som lav. Samtidig må vi være forberedt på at trusselsituasjonen kan endres raskt. Erfaringene både fra Norge og andre land viser at det er nødvendig å være i forkant for å forebygge og forhindre at personer aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.
Et politi som er representativt for befolkningen, som jobber problemorientert og har gode kontroll- og klageordninger bidrar til å forebygge og dempe konfliktnivået fra voldelige ekstremistiske grupper. Forebygging av voldelig ekstremisme kan imidlertid ikke møtes med polisiære tiltak alene. Dette er en sektorovergripende utfordring, hvor årsaker og muligheter for forebygging kan ligge under flere offentlige etaters ansvarsområder.
I likhet med myndighetene i flere andre land, mener regjeringen det er behov for en tverrsektoriell handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Med denne planen ønsker vi å sikre en helhetlig tilnærming til forebygging av voldelig ekstremisme og øke kunnskapen på området. Handlingsplanen bygger på følgende innsatsområder:
- Økt kunnskap og informasjon
- Styrke myndighetenes samhandling
- Styrket dialog og økt involvering
- Støtte til sårbare og utsatte personer
Økt kunnskap er en grunnleggende forutsetning for en bedre, mer effektiv og målrettet forebygging. Slik kunnskap må gjøres tilgjengelig for å sikre aktuelle myndigheter en helhetlig forståelse av problemstillingene, og at utvikling av tiltak og bevisstgjøring av målgrupper er basert på oppdatert kunnskap. Bevissthet rundt hvordan man kommuniserer om voldelig ekstremisme er viktig. Informasjon og kommunikasjon fra